Den nye digitale hverdagen

Den digitale transformasjonen, som har foregått de siste tyve til tretti årene, omtales av enkelte som den tredje industrielle revolusjon. Internett og datateknologi har vært den største pådriveren for disse endringene, og det er ingen grunn til å tro at teknologiens potensiale er brukt opp per dags dato. I denne artikkelen tar vi et raskt tilbakeblikk på hvordan enkelte deler av vårt samfunn har endret seg som følge av samfunnets digitalisering. Du kan lære mer om digitalisering i norske bedrifter her

Kommunikasjon

Postvesenet har alltid vært en institusjon i vårt moderne samfunn, men internetts inntog har drastisk endret hvordan postvesenet opererer. På midten av 90-tallet i Norge, var Posten ansvarlig for distribusjon av post og banktjenester for svært mange nordmenn. I 2020 er antall dager med postomdeling redusert, og bortsett fra i de ytterste distriktene tilbyr ikke Posten banktjenester lengre. Mye av dette skyldes at de brevene vi tidligere mottok i dag sendes ut digitalt. Regninger kommer via eFaktura, skattemeldinger og andre beskjeder fra det offentlige sendes ut via Altinn, og bursdagskort er erstattet av Facebook og Snapchat.

Telefonselskapene har sett en lignende utvikling. I dag foregår det meste av vår kommunikasjon ved hjelp av internettbaserte-verktøy, og fasttelefonen er mer eller mindre en museumsgjenstad.

Som en følge av dette har også arbeidsmarkedet endret seg. I dag er det en selvfølgelighet at man har gode datakunnskaper, og de som har spesialkunnskaper innen programmering og utvikling opplever ofte å bli headhuntet når de er på utkikk etter nye karrieremuligheter. Fremtidens arbeidstakere vil måtte forberede seg på å ha grunnleggende programmeringskunnskaper for å være forberedt på morgendagens utfordringer.

Teknologisk gjeld

Teknologi krever store investeringer, og når teknologien utvikler seg så raskt som den har gjort er det fort gjort å ende opp med såkalt teknologisk gjeld. Det vil si at man sitter igjen med gamle systemer og rutiner som ikke passer godt inn i dagens teknologi. For bedrifter er det viktig å ha en robust strategi for å unngå teknologisk gjeld, da det på lang sikt vil føre til økte kostnader. Mange velger derfor å følge den såkalt «agile»-metoden. Agile innebærer at systemer og rutiner bygges opp som moduler som kan byttes ut eller oppgraderes uten at resten av systemet stopper opp. Du kan lære mer om strategier for digitalisering her. Dette gjør det også enklere for flere å samarbeide på videreutvikleringer av eksisterende systemer og moduler. Hovedutfordringen med teknologisk gjeld er derfor å ha en klar strategi for hvordan videreutvikling av bedriftens systemer skal foregå. Uten en slik strategi vil endringer kreve langt mer planlegging, og i sum, langt større kostnader. I dag finnes det et stort marked for såkalte «Programvare som tjeneste»-produkter, eller «SaaS» på engelsk. Dersom man finner et produkt som passer for bedriften vil man unngå den store investeringen det krever å utvikle egne systemer.

hotnews